Forrige onsdag dro vi for siste gang i år til Riga for å spille superfinale i EYBL. Vi ble invitert til å spille i superfinalen sammen med de 9 beste lagene fra førstedivisjon, og vi så på det som en fantastisk mulighet for oss til å prøve oss mot virkelig god europeisk motstand. Med i superfinalen var de tre beste lagene fra Litauen, og de tre beste lagene fra Latvia, samt det beste laget fra Estland og Georgia. Vi reiste ned med et ønske om å klare å konkurrere mot disse lagene, men vi var klar over at vi kom til å møte lag på et annet nivå enn tidligere.
Vi skulle opprinnelig møte et polsk akademi i første kampen, et lag som hadde gjort det veldig godt i førstedivisjon og som vi så på som en veldig vanskelig test. De fikk dessverre reiseproblemer og kunne ikke stille til kamp, og vi møtte derfor Jugla som er et lokalt lag som vi hadde spilt mot tidligere i sesongen. Klokken 9 om morningen fredag var det tid for kamp, og det var en halvveis motivert gjeng som møtte opp. Det ble likevel en veldig lett seier, og det gledelige var at alle fikk spille mye og vi fikk varmet opp til tøffere motstand i neste kamp.
I kvartfinalen skulle vi møte Knasiaus fra Klaipeda i Litauen, et akademilag med en stor mengde spillere å velge fra og et topplag i førstedivisjon. Vi snakket mye før kampen om at vi ikke skulle respektere motstanderen for mye, og at vi måtte spille med selvtillit og intensitet fra start. De første minuttene ble et lite sjokk for spillerne og det litauiske laget gikk opp i en 11-0 ledelse tidlig. Etter at vi klarte å komme oss inn i kampen, så avsluttet vi omgangen veldig sterkt og gikk inn i pausen med en liten ledelse på to poeng. Det ble en utrolig jevn kamp og kampen ble avgjort i de aller siste minuttene. Etter å ha kjempet iherdig i hele kampen gikk vi dessverre ganske tom for gass og det ble for mange avgjørende feil på slutten. Det endte dessverre opp med et veldig knepent tap, men en fantastisk følelse over at vi klarte å spille jevnt med et topplag fra en basketnasjon som Litauen. Vi var stolte, men samtidig litt skuffet over at vi ikke klarte å ta oss til semifinalen.
Lørdag morgen var vi klare til ny kamp, motstanderen vår var Tartu som er et stort akademi i Estland. Dette ble også en veldig jevn affære, men også i denne kampen klarte vi ikke å holde hodet kaldt i slutten av kampen og gikk på et nytt surt tap. Det var tydelig at vi aldri klarte å få kontroll på returene, og det endte opp med at estlenderne fikk veldig mange flere skuddforsøk enn det vi fikk. I en så jevn kamp ble det avgjørende. Vår siste kamp i turneringen var en kamp mot det latviske laget Ridzene. De hadde gått på svært store tap i turneringen, og vi var usikre på hvordan de ville stille mot oss. Det var enkelt å se at Ridzene ikke hadde noe stort ønske om å spille den siste kampen, og de var helt uinteresserte i kampen. Det ble en kjedelig kamp der vi vant med 40 poeng, og selv om det var gøy å avslutte EYBL sesongen med seier så skulle vi likt at kampbildet var annerledes.
Vi avslutter superfinalen i EYBL med to seiere og to tap, og med en følelse om at vi virkelig klarte å konkurrere med de beste lagene i førstedivisjon. Laget som slo oss i kvartfinalen kunne fort vunnet hele turneringen, og de fire lagene i semifinalen var svært jevne. Det var også gledelig at flere av spillerne våre dominerte de individuelle statistikkene, og Sivert Wærstad Nordheim ble toppscorer i superfinalen, Elias Demoniere hadde flest assists, mens Nikola Antanasijevic hadde flest returer. Sivert var også på første plass i effektivitet, mens Nikola var på 5. plass og Elias på 7.plass. Alt i alt så ser vi tilbake på EYBL som en positiv opplevelse, og en turnering som gjennom året har gjort oss sterkere som et lag. Vi angrer fortsatt for at vi ikke fikk meldt oss på i førstedivisjon fra start for det tror jeg hadde vært en bedre utviklingsarena for oss gjennom hele sesongen.
Nå ser vi fremover mot årets siste turnering som er u19NM i Bergen 5-7 mai. Her har vi ambisjoner om å gå hele veien!
-Isak Prinos
