Tekst: Pål Berg
Foto: Annick Nielsen og privat
Jarl het han, og kanskje gråt han ikke da han ble født. Men jeg tør vedde ganske mye på at det må ha vært aktive første år for foreldrene. Jarl (og jeg) spøker tidvis om ADHD, og Jarl pleier å si at det finnes flere bokstaver i alfabetet som kan være med på å forklare hvem han er.
Vi har vært gjensidig forbannet på hverandre. Jarl var realt pissed i sesongen 2013/14. Bærum og Centrum var den gangen de to toneangivende juniorlagene, og vi slo oppskriftsmessig alle de andre. Seriemesterskapet kokte ned til det siste innbyrdes møtet: Bærum leder med 6-8 poeng inn i sluttminuttet, og presser fullbane. Jarl sier til sine spillere at de skal sprette ballen tiden ut, men Bærum presser likevel, til Jarls store irritasjon. Og vinner kampen med 12 poeng … og seriemesterskapet med 1 poeng på innbyrdes oppgjør. Jarl skjønner ikke før senere at hele poenget var å vinne med 12. I mellomtiden har han rukket å melde ganske kraftig og ulekkert til Bærum og meg (men tekstet en unnskyldning i bakkant). Det hører med til historien at Centrum fikk revansj da de vant NM-finalen i 2014.
Vi skrur tiden frem til sesongen vi hadde U16-landslaget (05) sammen. Vi gjorde et hederlig forsøk på å levere seriøs satsing med en bra gjeng, men vi tok oss også tid til mer enn basketball. Vi tok med laget til svømmehallen på Rud, og hadde samtidig avtalt fysiotimer med spillere som hadde vondter og skader. Jeg ventet i bilen på en av «pasientene» – han kom aldri: Jarl mente det var smart og moro å stripse sammen flere skopar; de var umulig å få fra hverandre uten saks. Vi kom for sent til timen, og Jarl forstod heldigvis at det var smartest å holde igjen de verste ablegøyene resten av 05-tiden.
Senere er det blitt mange “bolle- og kaffemøter” på St.Hanshaugen. Vi har snakket fag og familie og mye GPP (generelt pisspreik), og har opparbeidet en gjensidig respekt for hverandre. Jeg var en slags mentor/rådgiver/korrekturleser på hovedoppgaven for Jarl i trenerutdanningen, og vi kaster ofte baller om basketball. Jeg likte Jarl anno 2014, men jeg respekterer ham på en helt annen måte i 2025.
Jarl er proff til fingerspissene, men har heldigvis beholdt mye av galskapen. Han går 100% opp i det han gjør, og det er lett å se at han stortrives med Centrum 25/26.
Jarl er kunnskapsrik, kreativ, omsorgsfull og varm – egenskaper jeg verdsetter høyt. Når jeg har takket ja til å være “sidekick” for Jarl denne sesongen, handler det først og fremst om ham, men jeg innrømmer gjerne at det er innmari givende å oppleve dette laget formet i Jarls ånd.
Vi operer litt som “good guy, bad guy”. Jarl tenker alltid at alt kan bli bedre - jeg forsøker å sette ting i perspektiv. Summen blir kanskje helt OK.
