Tekst: Pål Berg
Foto: Annick Nielsen
Planen har vært å presentere spillere gjennom hele sesongen foran hjemmekampene. Men plutselig er vi nesten ved veis ende, med bare én hjemmekamp i ordinært seriespill og med sluttspillet deretter. Derfor presenterer vi «røkla» – med stolthet. Og for ordens skyld – her er det bare mine personlige inntrykk som kommer til uttrykk…
Alle veier fører visstnok til Rom, men det er også et faktum at de fleste omveier fører til Centrum Tigers. Stallen består av spillere som har vært innom både norske og utenlandske klubber, men alle har til slutt havnet i Vulkanhallen og Centrum Tigers. Her er et knippe Centrum-spillere der bare én av dem har vært i klubben hele karrieren.
Trygve Anker Olsen (18) er faktisk den eneste av spillerne denne sesongen som har vært Centrum-gutt fra start til et foreløpig mål. Han har gått gradene fra U14 til BLNO, og har denne sesongen måttet kjempe seg til spilletid i konkurranse med Marcus og Johannes. Derfor er han også glad for å ha fått sjansen til å spille og nyte det siste året som junior. Slitsomt? Ja. Morsomt? Absolutt! Trygve har vært en enestående kar å være rundt – alltid positiv, alltid med et lunt smil og svært ofte med nybakte cookies på trening!! Ryktene vil ha det til at han er Centrums svar på John Travolta på dansegulvet; det har jeg dessverre ikke fått oppleve. Trygves to ord om Centrum: «Morsomt på og av banen»!
Så skulle man tro at bare én ekte Centrum-gutt i stallen betyr at Tigers er et importlag. Langt derifra, og kanskje veteranen Marcus Larsson (26) sier det best:
«Jeg husker forrige gangen jeg spilte for Centrum, da vi endte 1-26. Jeg kan fortsatt ikke huske et lag med bedre lagkjemi (hvertfall av banen) enn den gjengen. Inge (Kristiansen) bygget en svært unik kultur, rett og slett non-negotiable på hvordan et lag til enhver tid skal støtte, holde sammen og vinne».
Marcus har vært en skikkelig nomade med en fortid i Persbråten, Ullern, Frøya,
UIW, UIC, Lourdes (USA). I år var motivasjonen ikke minst å bli gjenforent med Johan (Flaa). Men med Johan ute med langtidsskade er det ikke blitt helt som ønsket, men de er likevel sammen på treninger – Johan som «rådgiver» på sidelinjen. Når Marcus forbereder seg til treninger og kamp, er det en møysommelig prosedyre med teip her og der, ankelstøtter og rolig oppvarming. For egen del tenker jeg at litt av grunnen er at han litt for ofte får litt for mye juling med litt for lite betalt av dommerne. Dommerne mener sikkert sitt om det, men jeg ser det jeg ser. Marcus er tydelig og hard i kampsituasjoner, men også stor nok til å se seg selv med andres øyne. For meg har det vært fascinerende og imponerende å se 206 cm med en guards handles. «Resilient og selvsikre» er Marcus’ ord om Centrum.
Apropos handles: Centrum med og uten Johan Flaa (26) er to helt forskjellige ting. Johan er et fyrverkeri av tempo, akselerasjon, retningsforandringer og avslutninger som ikke lar seg ta bort. Og han er ikke minst en tenkende basketballspiller. Han har analysert samtlige motstandere ned til minste detalj, og vet eksakt hva som venter og hvor han skal angripe, både offensivt og defensivt. Jeg har lært masse av Johan, og uten forutgående kjennskap er jeg blitt mer og mer imponert av denne lille kruttønna. Jeg trodde jeg kunne mye, men har fått masse påfyll av Johan. Når han nå er ute med langtidsskade, er en av oppsidene at jeg får masse tid med ham på sidelinjen. Johan er spennende, han har spennende historier, og jeg følger ham selvfølgelig som kunstner på Insta. En familiekjær råtass av en bohem…
Han startet i femte klasse i USA, men resten av aldersbestemte år i Oppsal. Centrumspiller fra 2016/17, men har rukket å spille en sesong Juco («junior college») for Santa Rosa, én sesong for Frøya og én sesong for EN Baskets Schwelm i Pro B Tyskland. Resten i Centrum! Centrum er hjemme! sier han og har to ord om laget:
«Rått og stemning»
Mats Selboe (28), fyrverkeriet fra Kjelsås. Hvis du blar litt i Facebook-postene til Mats Selboe, er det umulig ikke å snuble over sånt som dette:
«Han her. Bli’kke bedre. Gratulerer med 27-års dagen verdens beste»
«Litt sent men veldig HØYT - HURRAAAAA FINE FYR». «Fin fyr alert. Mats - 26 år. Du bringer massevis av glede hver eneste dag».
Mats Selboe er ikke bare godt likt; han er digget og elsket av alle som kjenner ham godt. Og det er faktisk ganske mange. Han er først og fremst sosial – og glad. I en eller annen rekkefølge. Han oser av energi og positivitet, såpass mye at det er slitsomt å sitte ved siden av ham på benken under kamp. Mats coacher like mye som Jarl – minst! Han skriker, dirigerer, skryter og prater i ett kjør. Det er aldri stille rundt ham, og det er umulig ikke å bli smittet av humøret.
Mats blir av de fleste betraktet som en intens og svært irriterende forsvars-terrier.
– Folk skal få betrakte meg akkurat som de vil, mest sannsynligvis har de noe rett ôg! Jeg betrakter meg selv som en fleksibel spiller som tilpasser rollen og spillestilen sin etter hva laget trenger, sier han.
Mats jakter ikke på scoringer og poeng, men jobber knallhardt for å gjøre det mest mulig ukomfortabelt for motstanderne. Og også: Han jobber knallhardt for å skape et miljø for Centrum-spillerne han møter flere ganger i uken.
– Jeg lever komfortabelt i egen rolle og plass på laget så lenge jeg spiller med en gjeng som jobber hardt og er hyggelige å være med på og av banen.
Ulrik Stranger-Johannessen (26) er en snurrig type, og da mener jeg snurrig i svært positiv betydning. Et sosialt midtpunkt som forsøker å underspille egne kvaliteter – kvaliteter som likevel er ubestridte. Ulrik er en sånn kar du ikke vil unnvære på laget, og som kan levere alt fra det geniale til det anonyme i kamper. Som for mange andre er Ulrik avhengig av det mange opplever som å «ha dagen» Heldigvis har han alltid dagen som spilloppmaker…
Ulrik startet i Ullern som juniorspiller, og har som senior vært innom Bærum Basket, Asker Aliens og Frøya. For ham har Centrum vært et naturlig valg: « Basket er gøy, og jeg har mange fine venner her». «Ungdommelig heltemot» sier han om denne sesongens utgave av Centrum Tigers.
Fredrik Kleivdal (20) startet basketballkarrieren i Ullern som 1. klassing på barneskolen. «Jeg spilte der i 13 fantastiske år; de 3 siste årene for Bærum Basket i BLNO. Så er det ikke noen hemmelighet at Fredrik telte litt på knappene foran denne sesongen, men konkluderte med at han trengte en ny start – mangel på motivasjon ble til behov for noe nytt.
Fredrik er en spennende pakke: En av de hyggeligste, høfligste og mildeste karene jeg har vært borte i, men et råskinn på banen når han velger seg selv foran andre. Registeret er stort – alt fra power inside til swish-3ere og takes til kurven ingen gjør ham etter.
Craig Watkins (18) er han som tok pusten fra meg tidlig i sesongen. Jeg er ikke blant dem som er spesielt henrykt over dunker, men den han dro frem tidlig i sesongen er det feteste, kuleste jeg har sett. Den kom ut av intet – en monsterdunk med én hånd. Siden har han imponert meg med hurtighet og overraskende avslappede 3ere fra hvor-som-helst, når-som helst.
Han valgte Centrum i år, mest på grunn av Jarl: « Jeg vet at han bare vil det beste for spillerne sine, noe som jeg setter pris på. I tillegg til tidligere veteraner på laget».
Jeg spiller parallelt med Oppsal i år, både U19 og 1.divisjon. Å spille i tre serier blir nødvendigvis litt mye på kroppen, det merkes med småskader her og der og trøtt kropp på skolen.
Men han blir stadig bedre – sist mot Asker der han var uimotståelig, og nesten vaksinert mot å bomme. Craig har mye av det andre mangler, og i hvert fall en 100% naturlig avlevering offensivt.
Skage Eidholm (18) er et åpenbart talent med fysikk og skills som kan bane vei for en kul og spennende seniorkarriere. Men først skal han gjøre seg ferdig med juniorårene der han er helt sentral for Bøler U19. Skage er i likhet med flere andre på Centrum Tigers, velsignet med to svært engasjerte trenere: «Det har vært en ganske belastende sesong fordi to engasjerte trenere ønsker 100% fra deg når du er på deres treninger». Skage har fysikk og størrelse som en 4, 5 men ser seg selv som en 2er, 3er eller stretch 4er.
Han har tidligere hørt hjemme i Skjetten, Spanish basketball academy (SBA) og altså Bøler. Hvorfor det ble Centrum? Fordi han så en spennende gjeng og en minst like spennende trener. Et par ord om laget? «Godt og blandet, med hyggelige folk» Godt og blandet..? Det høres ut som en godtepose, og for mange er det jo nettopp hva Centrum er.
Morten Holsæter (18) har virkelig vokst enormt. Da Johan Flaa ble satt på sidelinjen med langtidsskade, og med Mikkel Kolstad ute med brukket tommel, var gode råd dyre. Hvem i huleste skulle ta ansvar, hvem skulle dirigere troppene? Svaret ble Morten. Jeg husker ham som en litt usikker og søkende førstereisegutt de første treningene, og blir nesten litt paff når jeg ser ham nå. En trygg og soleklar leder på gulvet – aldri store fakter; bare et intenst ønske om å bli enda bedre. Han begynte med basketball som
7-åring i Bøler, og spilte for klubben helt til U17-året. Så ble det Bears Academy i Århus i to år, Danmark, før han flyttet hjem til parallellspill for Bøler U19 og Centrum i BLNO.
«Jeg valgte Centrum fordi det er et miljø som satser på de unge spillere og utvikling. Jeg følte det var riktig sted å ta det neste steget, og få konkurrere med gode og erfarne spillere hver dag. Det er selvfølgelig krevende med mye trening, kamper og restitusjon, men samtidig veldig lærerikt», sier Morten. Og det finnes neppe bedre rollemodeller enn Johan og Mikkel. Typisk for Centrum i år? «Intensitet og samhold»
Matthew Garcia (18) startet basketballkarrieren i Høybråten. Etter tre år gikk han til Bøler, hvor han spilte to år opp med 2005-kullet. Så ble det BLNO med Ammerud i 2023, parallelt med Bøler.
Hvorfor Centrum i år? «Jeg er alltid på jakt etter nye ting å lære som kan hjelpe meg å utvikle meg og nå mine mål. Centrum har mange erfarne guards jeg kan lære av, noe som var en viktig grunn. Siden dette er min siste junior-sesong, er det viktig for meg å nyte den fullt ut. Dette er en mulighet jeg aldri får igjen. Jeg har mål om å vinne både U16 og U19 NM-gull, så det ville vært fantastisk å avslutte juniorårene med det».
For meg har Matthew vært en av de mest fascinerende nye bekjentskapene – jeg er kort og godt litt solgt på hurtighet, bevegelighet og ikke minst evnen til å bevege seg naturlig og uanstrengt i alle fire retninger: frem, tilbake, høyre, venstre. Det er faktisk sjelden vare. Det er også ganske uvanlig med tenåringer på høyt nivå som matcher ambisjoner med en personlighet som er umulig ikke å like. Matthew tar aldri plass – annet enn på banen.
Matts to ord om Centrum Tigers i år: «Spesielt og dynamisk».
Ola Lindbråten (18) har tidligere spilt aldersbestemt for Lommedalen og EB85 og med to år for juniorlaget i Centrum, var det selvfølgelig naturlig når valget falt på Centrum også i BLNO. Ola har kjent på de samme utfordringene som alle andre 18-åringer i stallen. Dobbelt seriespill, doble treningsmengder, utfordrende gulv i Vulkanhallen. Summen av dette blir gjerne belastningsskader, og ikke minst dårlige knær. Derfor er Ola nå ute i påvente av en endelig dom over skadeomfang. Det hører definitivt med til historien at Ola spilte en av sine beste kamper på seniornivå rett før han ble satt på sidelinjen med skader. Hans to ord om Centrum er kort og godt «godt miljø» – noe han på alle mulige måter bidrar til selv.