Reisebrev og 2. plass i EYBL for G06

Klokken syv fredag 6. januar møttes 10 håpefulle centrumspillere opp på Oslo S, klare for å reise til Tallinn for å spille turnering i EYBL.

Det er første gang et lag fra Centrum Tigers deltar i turneringen. Både spillere og trener var spente på hva som ville møte dem i Estland. På flyplassen møtte vi laget til Sandvika som vi tok samme fly med, og de var like spente som oss på nivået som ville møte oss. Vi landet i Tallinn litt over tolv, og første kampen skulle spilles allerede kl. 14.30. Derfor var det ikke mye tid til oppladning. Vi spiste lunsj en time før kampstart, og vi løp omtrent fra kafeteriaen til hallen. Kampene ble spilt i en fantastisk ny hall som åpnet i oktober. Vi var alle enige om at dette var den beste hallen vi hadde spilt i! Vi bodde i samme bygg og det var svært behagelig å ikke ha noen reisevei verken før eller etter kampene.

I første kamp så møtte vi det finske langet TOPO. Laget er et av fire finske lag som er invitert til Scania Cup, men laget hadde møtt sterk motstand i deres første runde i turneringen og stod kun med en seier etter fem kamper. Vi åpnet kampen sterkt og fikk tidlig i andre periode en ledelse på 17 poeng og det føltes ut som at vi hadde kampen på riktig spor. Men vi klarte aldri å dra helt i fra det finske laget, og etter at de i andre omgang begynte å treffe en del trepoengsskudd så ble kampen jevnere enn vi ønsket. Vi ledet likevel med ti poeng da det gjensto to minutter av kampen, men kampen var for all del ikke ferdig. Det finske laget hadde en skikkelig sluttspurt og ett sekund før slutt traff de et presset skudd fra hjørnet og stillingen i kampen var likt for første gang siden kampstart. I ekstraomgangen gikk ikke ting vår vei og vi tapte kampen 61-58. Et forferdelig surt tap, og det føltes ut som vi tapte for et lag som vi var bedre enn.

Vi hadde heldigvis raskt en ny kamp der vi hadde mulighet til å snu stemningen og avslutte dagen med en seier. Neste kamp var mot hjemmelaget BA Kalev, og de hadde varierende resultater i første runde, men sto med to seire og tre tap. Laget hadde en estisk landslagsspiller som prøvde å gjøre alt for laget, men fikk veldig liten hjelp og dette ble en ganske kjedelig kamp for vår del. Etter en jevn første periode, vant vi de to neste periodene med over 40 poeng, og ledet på det meste med hele 45 poeng. Ikke helt ideelt for oss, som dro til denne turneringen for matching mot sterk motstand. Kampen endte 77-46 til oss, og vi avsluttet dagen med en seier.

Lørdag var det duket for ny kamp, og første kampen ble spilt kl. 10.00. Som trener var jeg ganske spent på hvordan spillerne ville komme til denne kampen, og var litt bekymret for mangel på søvn. Vi møtte det latviske laget BS Jugla, som hadde 6 seire og ett tap før kampen mot oss. De var relativt små, men jobbet hardt og intenst. Det var det ingen spillere som utmerket seg noe særlig, men de hadde fokus på kollektivt arbeid og lagspill. Det ble tidlig klart at spillerne kom opplagte til kamp, og etter å ha fått kontroll på returene, opparbeidet vi oss en ganske komfortabel ledelse. Vi vant kampen 71-56 og var ganske fornøyde med egen prestasjon.

Siste kampen for dagen var mot det georgiske laget BC Hyundai. Dette var et lag som hadde fire georgiske landslagsspillere pluss en veldig eksentrisk trener som også var trener for det georgiske u16-landslaget forrige sommer i EM. Det var et lag med mye størrelse og fysikk, men som ikke hadde veldig gode skyttere. Laget sto med seks seire og tre tap før kampen mot oss, men var for meg den sterkeste motstanden vi kom til å møte denne helgen. Denne kampen ble svært jevn og var ikke en veldig velspilt kamp for vår del. Vi slet tidvis med å finne offensiv flyt, men klarte å begrense de georgiske landslagsguardene som hadde dominert tidligere i turneringen. Det ble tilslutt en veldig jevn kamp, men på stillingen 43-46 treffer vi fire raske treere og får en ledelse på syv poeng som vi holder kampen ut. Kampen ender 57-52 og vi er fornøyde med å ha avsluttet dagen med to seiere og en kamp mot en relativt sterk motstander.

Søndag morgen var det klar for siste kamp mot det estiske laget Rae Koss. De hadde som oss ikke spilt noen kamper i forrige runde i turneringen, men stod med tre seire og ett tap. De hadde dagen før slått det georgiske laget med to poeng i en veldig jevn kamp, og vi så for oss at dette også kunne bli en jevn kamp for vår del. Det estiske laget hadde ikke veldig mye størrelse, men veldig gode skyttere og spilte veldig intensivt. I starten av kampen hang vi ikke med, og det estiske laget traff fem treere i den første perioden som ga dem en ledelse på åtte poeng. Vi avsluttet perioden sterkt og etter 16-16 så vi oss ikke tilbake. Det ble en ganske komfortabel seier på 63-46, men laget vi møtte hadde helt andre spillertyper enn de andre lagene vi møtte. Vi ser oss svært fornøyde med helgen med totalt fire seire og ett tap.

Topo som slo oss i den første kampen endte opp med fire seire og ett tap, men de fikk førsteplassen i turneringen fordi de slo oss i den første kampen. Vi følte at vi var det beste laget i turneringen, men det var en veldig god lærepenge for oss at vi fikk et så surt tap i den første kampen. Vi har fått et klart bilde av hva vi må jobbe mer med frem mot neste gang, der vi møter de to antatt sterkeste laget i vår divisjon.

Det store målet er å vinne de siste fem kampene slik at vi vinner divisjonen og får spilt superfinale med lag fra første divisjon.

Med hardt arbeid og gode treninger skal dette være fullt mulig, og vi er veldig motiverte til å fortsette å jobbe hardt.

Vi endte opp som det beste offensive laget med 65 poeng per kamp. Det var også mange sterke individuelle prestasjoner fra laget vårt, og Elias Demoniere endte opp som turneringens beste spiller. Luka Zivkovic Tønder og Dante Olsen var på henholdsvis andre og sjetteplass på returstatistikken og Luka hadde utrolige 22 returer per 36 minutter. Vi hadde også to spillere på topp ti i scoringer; Elias og Sivert Nordheim.

Alt i alt var det en veldig morsom helg, og vi sitter igjen med gode opplevelser. Vi håper at vi i neste runde møter enda litt mer motstand.

- Isak Prinos