Aysun til JU16-landslaget

Centrum Tigers kan med stor stolthet gratulere vår mangeårige trener, nestleder i styret og viktige ressursperson, Aysun, med oppdraget som assistenttrener for Norges JU16-landslag.

Gjennom mange år har Aysun vært en sentral del av Centrum-familien. Hun har bidratt både på og utenfor banen, som trener, styremedlem og rollemodell for klubbens spillere. Nå får hun muligheten til å ta med seg sitt engasjement, sin kompetanse og sine verdier inn i landslagsmiljøet.

Sportsjef i Norges Basketballforbund, Kevin Juhl-Thomsen, trekker frem flere grunner til at Aysun er valgt til rollen:

– Svaret er for så vidt ganske enkelt. Vi opplever Aysun som en stor ressurs for norsk basket med en utrolig spennende bakgrunn. Hun har vist interesse for treneryrket gjennom å fullføre Trener 2-utdanningen, og går nå på Trener 3, som er den høyeste formelle trenerutdanningen i norsk basket.

Han fremhever også betydningen av klubbmiljøet hun kommer fra.

– I tillegg er hun fra et utrolig spennende klubbmiljø i Centrum, hvor hun kulturelt kommer med en god miks av god basketball, en spennende profil med inkludering og mangfold, både jenter og gutter, og et ungt og urbant fellesskap. Det mener vi gjør Aysun til en fantastisk rollemodell for unge jenter.

Kevin håper også at landslagsoppdraget kan bli starten på en enda større trenerkarriere.

– Samtidig håper vi at oppdraget for norsk basket kan være med til å stimulere Aysuns egne tanker om en videre trenerkarriere – både i klubb, men ikke minst innen spillerutvikling og landslag.

For Centrum Tigers er dette en anerkjennelse av både Aysuns arbeid og verdiene klubben står for. Gjennom sitt engasjement har hun vært med på å skape et inkluderende miljø hvor unge spillere får utvikle seg både som basketballspillere og mennesker.

At en av våre egne nå får muligheten til å bidra rundt et ungdomslandslag, er inspirerende for hele klubben og et bevis på at engasjement, kompetanse og gode verdier blir lagt merke til også utenfor klubbens rammer.

Vi er utrolig stolte over at Aysun skal representere både Centrum Tigers og norsk basketball som assistenttrener for JU16-landslaget, og vi gleder oss til å følge henne i den nye rollen.

Gratulerer, Aysun!

Foto: Arild Sandsven

Mitt første år som head coach for tigrene

Foto: Annick Nielsen

Da Centrum ringte, og jeg fikk tilbudet, hoppet jeg litt rundt omkring og jublet for meg selv en liten stund, før jeg skjønte alvoret.

Dette var en jobb. Hvis jeg sa nei, var det ikke sikkert jeg ville få tilbudet igjen. Etter godkjenning hjemmefra, med tanke på hva vi gikk gjennom, var det bare å takke ja og starte spillerjakten. Ny trener, nye spillere og nye tanker rundt spill var forutsetningene.

Målene var å konkurrere og komme langt i sluttspillet. Vi lå lenge veldig godt an. Det beste er å se hvordan gutta faktisk står sammen i motgang,- og motgang fikk vi!

Skader er en del av idretten, og der andre lag får inn nye spillere; er det next man up hos oss.

Og her leverte de! Flere spillere steppet opp underveis i sesongen.

5 plass i sesongen er kanskje ikke all verdens å skryte av, men med motgangen vi hadde underveis, skal vi ikke klage. En av ligaens beste spillere til han ble skadet (Johan Flaa) mistet nesten halve sesongen.  

Sluttspill

Kvartfinalen gikk vår vei, og vi gjorde virkelig jobben, 2-0 mot Frøya og klare for semi. I semifinalen skulle vi møte regjerende seriemester og Norgesmester Fyllingen. Et lag vi er 1-2 mot i sesongen, hvor alle kampene endte med 6p seier til lagene. Ikke en UMULIG oppgave, men vi visste det skulle bli tøft. 6 poeng under i første semifinale, og Marcus Larsson brekker ankelen i en retursituasjon. Kåret til domestic player of the year av Eurobasket, ble tapet av Marcus ganske tydelig videre i kampen. Fyllingen vant ganske klart.

På «hjemmebane» i Apalløkka, gjorde de som hjemme og vant ganske klart. Uten noe å tape, og med ideen om å gå ut svingende eventuelt spilte vi vår beste semifinale i kamp 3, og i sluttminuttene gjør det til en 2 possesion game. Dessverre klarte vi ikke å fullføre det helt, men jeg er superstolt over hvordan gutta gikk ut av sluttspillet. Ville vært feil å si man ikke er skuffet av hvordan sesongen endte, og sitte med en slags what-if tanke etterpå.

Når det er sagt, så er jeg takknemlig for at klubben hvor jeg vokste opp, ga meg tilliten. Jeg er takknemlig for gutta på gulvet som har lagt en super innsats denne sesongen. Å være en «toppidrettsutøver», spille på det høyeste nivået i Norge, samtidig som du skal gå på skole, jobbe, spille for et juniorlag, trene på skolen, være en venn, en kjæreste, sønn etc. Det krever mye av deg, til tider må du ofre andre ting. Jeg er veldig stolt av at gutta likte å være sammen, - de ble en familie. Og det tror jeg er viktig, for i løpet av en sesong, trenger du å kunne hvile på en bror sin skulder, og der har vi vært gode. Vi har løftet hverandre, vi har kjefta på hverandre, vi har kriget sammen.

Til slutt vil jeg takke de frivillige i klubben, for at dere hjelper til på kamper og hjelper til med rammene rundt kampene våre. Takke styret for tilliten, takke daglig leder, Kristin M. Vernan, for hjelpen gjennom sesongen - og sist, men ikke minst, takke mine gode venn, Pål Berg. Det å ha en trener med så mye erfaring som kan sitte ved siden av deg, og se ting på en annen måte enn deg er verdifullt.

Og vi takker Jarl for en fin-fin sesong, og gleder oss til å se deg og gutta på «parketten» til høsten!

Tiger Talks 2026 – for femte gang!

Onsdag 20. mai inviterte vi for femte gang til mangfoldskonferansen Tiger Talks, denne gang på Carls i Oslo.

Her var mennesker fra ulike miljøer, organisasjoner, samarbeidspartnere og næringsliv samlet til en formiddag fylt med inspirasjon, refleksjon og viktige samtaler om mangfold, inkludering og fellesskap.

Under konferansen hadde vi også besøk fra den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen Sportkomité, som var i Norge denne uken. De var nysgjerrig på å hvordan klubben jobbet med integrering og inkludering gjennom idrett, og ville høre mer om Tiger Talks. Delegasjonen bestod av ca. 20 politikere pluss en representant fra ambassaden.

Under besøket i Oslo hadde de også samtaler med blant annet Stortingets Familie- og kulturkomiteen, Kultur- og likestillingsdepartementet og Olympiatoppen.

Styreleder Turid Skråmo og prosjektleder for Tiger Talks Johan Dolven tok imot gjestene, og som takk fikk klubben en gullmedalje. 

Etter en åpning med nydelig musikalsk innslag fra Rebecca Bangfield, bød talerne på innblikk i egne liv, gjorde statistikk morsomt (!), delte personlige historier og ikke minst gode ideer med salen.

Gjennom sterke innlegg og personlige erfaringer og historier, ble det satt fokus på hvordan vi sammen kan skape et mer inkluderende samfunn, med idrett som en plattform for fellesskap og muligheter for alle.

Konferansen er en tydelig påminnelse om hvor mye kraft som ligger i å samle mennesker med ulike erfaringer og perspektiver på ett sted.

Centrum Tigers ønsker å rette en stor takk til alle talere, deltakere, samarbeidspartnere og Carls, som bidro til å gjøre Tiger Talks til en inspirerende og meningsfull konferanse. Vi setter enormt stor pris på støtten, engasjementet og viljen til å bidra i arbeidet med å skape inkluderende møteplasser i lokalsamfunnene rundt oss.

En ekstra takk går også til alle frivillige som sørget for at arrangementet gikk knirkefritt. Slike dager er resultatet av lagarbeid, engasjement og mennesker som virkelig bryr seg.

Vi tar med oss mange sterke inntrykk videre og håper å se dere igjen til neste Tiger Talks.

Hold av datoen 27. mai 2027!

Sammen viser vi at mangfold er en styrke – både på og utenfor banen.

En flott helg på U16NM er over!

EN FLOTT U16 NM-HELG ER OVER!

Vi stilte med en liten tropp på 7 jenter, hvor kun én var i riktig aldersklasse, mens resten var yngre. Dette var også en gruppe som ikke har spilt mye sammen tidligere, men gjennom helgen viste de et utrolig godt samhold både på og utenfor banen.

Jentene sto på i hver eneste kamp, heiet på hverandre hele veien og tok utfordringer på strak arm – både taktisk og fysisk. Vi spilte flere gode og jevne kamper, og sikret oss en sterk seier som tok oss til kvartfinale – en solid prestasjon med de forutsetningene vi hadde. Selv i kampene som ble ekstra krevende, holdt jentene fokus og jobbet videre.

Det var spesielt gøy å se hvordan flere av jentene tok store steg i løpet av turneringen, og hvordan to av spillerne tok ansvar og var med på å løfte laget i viktige perioder. Utviklingen, innsatsen og lagfølelsen vi så gjennom hele helgen er noe vi tar med oss videre.

Alt i alt er vi veldig fornøyde med helgen. Jentene fikk mange gode kamper, verdifull erfaring og viste stor utvikling både individuelt og som lag.

Tekst: Olivia Samans

8. MARS I VULKANHALLEN

Foto: Abdissa Godi, Løft Media

8. mars og Girls Got Game!

I Centrum var vi så heldige å få en forespørsel om vi kunne “hoste” et arrangement for jenter på selveste 8.. mars, Kvinnedagen! Og dette takket vi selvfølgelig ja til.

Og hva er vel bedre enn å dele en høre litt om hvordan denne dagen ble, “midt i” sluttspillhelgen for BLNO K, der jentene våre deltar.

Utviklingskonsulent i NBBF, Olivia Marie Sammans, oppsummerer dagen for oss:

Arrangementet ble en tydelig suksess, til tross for at vi hadde plass til mange fler.

Det var lavterskel, inkluderende og skapte en trygg arena for alle deltakerne. Jenter fra ulike klubber samlet seg til en moro ettermiddag, der de fikk mulighet til å kose seg med basketball, både ved tegnebordet og på banen.

Arrangementet var en fin måte å hedre kvinnedagen på. Ved å åpne hallen eksklusivt for jenter, fikk jentene frihet til å gjøre det de selv ønsket - med basketball som en naturlig samlende aktivitet. Det var god stemning i hallen, med tydelig preg av at Girls Got Game konseptet begynner å bli et godt etablert og gjenkjennelig konsept i miljøet. Flere av jentene møtte opp iført GGG t-skjorten, som har blitt et viktig symbol på fellesskap. T-skjorten bidrar til å skape en følelse av tilhørighet, og senker terskelen og fjerner presset knyttet til klubbidentitet og prestasjon.

Det er viktig å legge til rette for slike arrangementer, hvor det er et fokus på mestring, trivsel og inkludering. Ved å sette av tid og hallen til jentene, viser man at de er en prioritert gruppe. Dette er avgjørende for rekruttering og minke frafall i idretten, og for å skape trygge arenaer hvor det er lavterskel å delta.

Samarbeidet med Centrum Tigers var en viktig faktor for gjennomføringen. At de booket hele anlegget og sørget for kvinnelige rollemodeller, både fra styret og 1K-laget , var viktige faktor i å skape en trygg arena å møte i.

Gjennom slike initiativer er vi med på å bygge sterkt og inkluderende jentemiljø, som igjen kan inspirere flere jenter å bli med.

Centrum Tigers setter stor pris på å bli spurt om å bidra i dette viktige arbeidet, og vi kan få lov å åpne dørene for GGG arrangement også i fremtiden!

LYKKE TIL I BERGEN, JENTER!

Tekst: Eirik Ljostveit/Centrum Tigers

Foto: Annick Nielsen

Etter å ha vunnet alle kampene sine i 1K, gleder vi oss over at 1K jentene våre i dag reiser til Bergen og Frøya Arena, for å delta i BLNO K sluttspillet 2026. Deres aller første kamp spilles i kveld kl. 2015. Kampene vises på TV2 MyGame.

Oppsettet for helgen kan følges her: https://kamper.basket.no/schedule?seasonId=201061&tournamentId=441381

Vi har spurt coach-teamet for jentene om deres tanker inn mot sluttspillet, og deler de med dere her.

Etter å ha vunnet 15 av 15 kamper hittil i sesongen fikk 1K laget muligheten til å delta i BLNO K sluttspillet i Bergen. Da det kun er 6 BLNO lag i kvinneserien ble de 2 beste 1K lagene i landet også invitert til sluttspillet. Dette er for å fylle opp kvartfinalene, og fordi det kreves 8 lag for å kunne dele ut kongepokal til vinneren. 

1K laget er seedet som nr 7 og møter dermed 2. plassen fra BLNO i kvartfinalen fredag kl 20:15 i Frøya Arena. Etter dette er det semifinale eller plasseringsspill. 

Vi er veldig glade for at 1K laget får denne muligheten til å konkurrere med de aller beste lagene i Norge. Det kommer til å bli tøft å møte både amerikanske importer og seniorlandslagsspillere, spesielt da vi reiser med et ungt lag, 5 av 10  spiller også U19 , og mange er egenproduserte spillere i Centrum. At disse unge spillerne som har vært lenge i klubben får muligheten til å representere Centrum på Norges høyeste nivå er vi veldig stolte av!  Det viser at også jentesatsingen i Centrum er på rett vei. 

Da flere av de resterende spillerne våre kom til Centrum før denne sesongen har vårt mål gjennom året vært å bli bedre og mer samspilte som et lag, og lage en felles base som brukes av både 1K og U19 og som kan bygges videre på opp mot neste år.  Det får vi nå muligheten til å jobbe videre med mot tøffere motstand. Vi reiser for å forsøke å konkurrere, det må man, men vi skal gå inn med lave skuldre, fokusere på oss selv og forsøke å spille vårt eget spill.

Får vi til det skal vi greie å konkurrere også i BLNO, for vi vet at vi også har spillere som er tøffe og stoppe. 

Forhåpentligvis kan vi da greie å «stjele» en kamp eller to:) 

LYKKE TIl JENTER - VI HEIER PÅ DERE!

HER ER «RØKLA»

Tekst: Pål Berg

Foto: Annick Nielsen

Planen har vært å presentere spillere gjennom hele sesongen foran hjemmekampene. Men plutselig er vi nesten ved veis ende, med bare én hjemmekamp i ordinært seriespill og med sluttspillet deretter. Derfor presenterer vi «røkla» – med stolthet. Og for ordens skyld – her er det bare mine personlige inntrykk som kommer til uttrykk…

Alle veier fører visstnok til Rom, men det er også et faktum at de fleste omveier fører til Centrum Tigers. Stallen består av spillere som har vært innom både norske og utenlandske klubber, men alle har til slutt havnet i Vulkanhallen og Centrum Tigers. Her er et knippe Centrum-spillere der bare én av dem har vært i klubben hele karrieren.

Trygve Anker Olsen (18) er faktisk den eneste av spillerne denne sesongen som har vært Centrum-gutt fra start til et foreløpig mål.  Han har gått gradene fra U14 til BLNO, og har denne sesongen måttet kjempe seg til spilletid i konkurranse med Marcus og Johannes.  Derfor er han også glad for å ha fått sjansen til å spille og nyte det siste året som junior.  Slitsomt? Ja.  Morsomt? Absolutt!  Trygve har vært en enestående kar å være rundt – alltid positiv, alltid med et lunt smil og svært ofte med nybakte cookies på trening!!  Ryktene vil ha det til at han er Centrums svar på John Travolta på dansegulvet; det har jeg dessverre ikke fått oppleve.  Trygves to ord om Centrum: «Morsomt på og av banen»!

Så skulle man tro at bare én ekte Centrum-gutt i stallen betyr at Tigers er et importlag. Langt derifra, og kanskje veteranen Marcus Larsson (26) sier det best:

«Jeg husker forrige gangen jeg spilte for Centrum, da vi endte 1-26. Jeg kan fortsatt ikke huske et lag med bedre lagkjemi (hvertfall av banen) enn den gjengen. Inge (Kristiansen) bygget en svært unik kultur, rett og slett non-negotiable på hvordan et lag til enhver tid skal støtte, holde sammen og vinne».

Marcus har vært en skikkelig nomade med en fortid i Persbråten, Ullern, Frøya,

UIW, UIC, Lourdes (USA). I år var motivasjonen ikke minst å bli gjenforent med Johan (Flaa).  Men med Johan ute med langtidsskade er det ikke blitt helt som ønsket, men de er likevel sammen på treninger – Johan som «rådgiver» på sidelinjen. Når Marcus forbereder seg til treninger og kamp, er det en møysommelig prosedyre med teip her og der, ankelstøtter og rolig oppvarming.  For egen del tenker jeg at litt av grunnen er at han litt for ofte får litt for mye juling med litt for lite betalt av dommerne.  Dommerne mener sikkert sitt om det, men jeg ser det jeg ser.  Marcus er tydelig og hard i kampsituasjoner, men også stor nok til å se seg selv med andres øyne. For meg har det vært fascinerende og imponerende å se 206 cm med en guards handles. «Resilient og selvsikre» er Marcus’ ord om Centrum.

Apropos handles: Centrum med og uten Johan Flaa (26) er to helt forskjellige ting. Johan er et fyrverkeri av tempo, akselerasjon, retningsforandringer og avslutninger som ikke lar seg ta bort.  Og han er ikke minst en tenkende basketballspiller.  Han har analysert samtlige motstandere ned til minste detalj, og vet eksakt hva som venter og hvor han skal angripe, både offensivt og defensivt.  Jeg har lært masse av Johan, og uten forutgående kjennskap er jeg blitt mer og mer imponert av denne lille kruttønna. Jeg trodde jeg kunne mye, men har fått masse påfyll av Johan.  Når han nå er ute med langtidsskade, er en av oppsidene at jeg får masse tid med ham på sidelinjen.  Johan er spennende, han har spennende historier, og jeg følger ham selvfølgelig som kunstner på Insta. En familiekjær råtass av en bohem…

Han startet i femte klasse i USA, men resten av aldersbestemte år i Oppsal. Centrumspiller fra 2016/17, men har  rukket å spille en sesong Juco («junior college») for Santa Rosa, én sesong for Frøya og én sesong for EN Baskets Schwelm i Pro B Tyskland. Resten i Centrum! Centrum er hjemme! sier han og har to ord om laget:

«Rått og stemning»

 Mats Selboe (28), fyrverkeriet fra Kjelsås. Hvis du blar litt i Facebook-postene til Mats Selboe, er det umulig ikke å snuble over sånt som dette:

«Han her. Bli’kke bedre. Gratulerer med 27-års dagen verdens beste»

«Litt sent men veldig HØYT - HURRAAAAA FINE FYR». «Fin fyr alert. Mats - 26 år. Du bringer massevis av glede hver eneste dag».

Mats Selboe er ikke bare godt likt; han er digget og elsket av alle som kjenner ham godt.  Og det er faktisk ganske mange. Han er først og fremst sosial – og glad.  I en eller annen rekkefølge.  Han oser av energi og positivitet, såpass mye at det er slitsomt å sitte ved siden av ham på benken under kamp.  Mats coacher like mye som Jarl – minst!  Han skriker, dirigerer, skryter og prater i ett kjør.  Det er aldri stille rundt ham, og det er umulig ikke å bli smittet av humøret.

Mats blir av de fleste betraktet som en intens og svært irriterende forsvars-terrier. 

– Folk skal få betrakte meg akkurat som de vil, mest sannsynligvis har de noe rett ôg! Jeg betrakter meg selv som en fleksibel spiller som tilpasser rollen og spillestilen sin etter hva laget trenger, sier han.

Mats jakter ikke på scoringer og poeng, men jobber knallhardt for å gjøre det mest mulig ukomfortabelt for motstanderne.  Og også: Han jobber knallhardt for å skape et miljø for Centrum-spillerne han møter flere ganger i uken.

– Jeg lever komfortabelt i egen rolle og plass på laget så lenge jeg spiller med en gjeng som jobber hardt og er hyggelige å være med på og av banen.

Ulrik Stranger-Johannessen (26) er en snurrig type, og da mener jeg snurrig i svært positiv betydning. Et sosialt midtpunkt som forsøker å underspille egne kvaliteter – kvaliteter som likevel er ubestridte.  Ulrik er en sånn kar du ikke vil unnvære på laget, og som kan levere alt fra det geniale til det anonyme i kamper. Som for mange andre er Ulrik avhengig av det mange opplever som å «ha dagen»  Heldigvis har han alltid dagen som spilloppmaker…

Ulrik startet i Ullern som juniorspiller, og har som senior vært innom Bærum Basket, Asker Aliens og Frøya.  For ham har Centrum vært et naturlig valg: « Basket er gøy, og jeg har mange fine venner her». «Ungdommelig heltemot» sier han om denne sesongens utgave av Centrum Tigers.

Fredrik Kleivdal (20) startet basketballkarrieren i Ullern som 1. klassing på  barneskolen. «Jeg spilte der i 13 fantastiske år; de 3 siste årene for Bærum Basket i BLNO. Så er det ikke noen hemmelighet at Fredrik telte litt på knappene foran denne sesongen, men konkluderte med at han trengte en ny start – mangel på motivasjon ble til behov  for noe nytt.

Fredrik er en spennende pakke: En av de hyggeligste, høfligste og mildeste karene jeg har vært borte i, men et råskinn på banen når han velger seg selv foran andre. Registeret er stort – alt fra power inside til swish-3ere og takes til kurven ingen gjør ham etter.

Craig Watkins (18) er han som tok pusten fra meg tidlig i sesongen.  Jeg er ikke blant dem som er spesielt henrykt over dunker, men den han dro frem tidlig i sesongen er det feteste, kuleste jeg har sett. Den kom ut av intet – en monsterdunk med én hånd.  Siden har han imponert meg med hurtighet og overraskende avslappede 3ere fra hvor-som-helst, når-som helst.

Han valgte Centrum i år, mest på grunn av Jarl: « Jeg vet at han bare vil det beste for spillerne sine, noe som jeg setter pris på. I tillegg til tidligere veteraner på laget». 

Jeg spiller parallelt med Oppsal i år, både U19 og 1.divisjon. Å spille i tre serier blir nødvendigvis litt mye på kroppen, det merkes med småskader her og der og trøtt kropp på skolen.

Men han blir stadig bedre – sist mot Asker der han var uimotståelig, og nesten vaksinert mot å bomme. Craig har mye av det andre mangler, og i hvert fall en 100% naturlig avlevering offensivt.

Skage Eidholm (18) er et åpenbart talent med fysikk og skills som kan bane vei for en kul og spennende seniorkarriere. Men først skal han gjøre seg ferdig med juniorårene der han er helt sentral for Bøler U19.  Skage er i likhet med flere andre på Centrum Tigers, velsignet med to svært engasjerte trenere:  «Det har vært en ganske belastende sesong fordi to engasjerte trenere ønsker 100% fra deg når du er på deres treninger».  Skage har fysikk og størrelse som en 4, 5 men ser seg selv som en 2er, 3er eller stretch 4er.

Han har tidligere hørt hjemme i  Skjetten, Spanish basketball academy (SBA) og altså Bøler.  Hvorfor det ble Centrum?  Fordi han så en spennende gjeng og en minst like spennende trener. Et par ord om laget? «Godt og blandet, med hyggelige folk»  Godt og blandet..?  Det høres ut som en godtepose, og for mange er det jo nettopp hva Centrum er.

Morten Holsæter (18) har virkelig vokst enormt.  Da Johan Flaa ble satt på sidelinjen med langtidsskade, og med Mikkel Kolstad ute med brukket tommel, var gode råd dyre.  Hvem i huleste skulle ta ansvar, hvem skulle dirigere troppene?  Svaret ble Morten.  Jeg husker ham som en litt usikker og søkende førstereisegutt de første treningene, og blir nesten litt paff når jeg ser ham nå.  En trygg og soleklar leder på gulvet – aldri store fakter; bare et intenst ønske om å bli enda bedre.  Han begynte med basketball som 

7-åring i Bøler, og spilte for klubben helt til U17-året. Så ble det Bears Academy i Århus i to år, Danmark, før han flyttet hjem til parallellspill for Bøler U19 og Centrum i BLNO.

«Jeg valgte Centrum fordi det er et miljø som satser på de unge spillere og utvikling. Jeg følte det var riktig sted å ta det neste steget, og få konkurrere med gode og erfarne spillere hver dag. Det er selvfølgelig krevende med mye trening, kamper og restitusjon, men samtidig veldig lærerikt», sier Morten. Og det finnes neppe bedre rollemodeller enn Johan og Mikkel.  Typisk for Centrum i år? «Intensitet og samhold»

Matthew Garcia (18) startet basketballkarrieren i Høybråten.  Etter tre år gikk han til Bøler, hvor han spilte to år opp med 2005-kullet. Så ble det BLNO med Ammerud i 2023, parallelt med Bøler.

Hvorfor Centrum i år? «Jeg er alltid på jakt etter nye ting å lære som kan hjelpe meg å utvikle meg og nå mine mål. Centrum har mange erfarne guards jeg kan lære av, noe som var en viktig grunn.  Siden dette er min siste junior-sesong, er det viktig for meg å nyte den fullt ut. Dette er en mulighet jeg aldri får igjen. Jeg har mål om å vinne både U16 og U19 NM-gull, så det ville vært fantastisk å avslutte juniorårene med det». 

For meg har Matthew vært en av de mest fascinerende nye bekjentskapene – jeg er kort og godt litt solgt på hurtighet, bevegelighet og ikke minst evnen til å bevege seg naturlig og uanstrengt i alle fire retninger: frem, tilbake, høyre, venstre. Det er faktisk sjelden vare. Det er også ganske uvanlig med tenåringer på høyt nivå som matcher ambisjoner med en personlighet som er umulig ikke å like.  Matthew tar aldri plass – annet enn på banen.

Matts to ord om Centrum Tigers i år:  «Spesielt og dynamisk».

Ola Lindbråten (18) har tidligere spilt aldersbestemt for  Lommedalen og EB85 og med to år for juniorlaget i Centrum, var det selvfølgelig naturlig når valget falt på Centrum også i BLNO.  Ola har kjent på de samme utfordringene som alle andre 18-åringer i stallen.  Dobbelt seriespill, doble treningsmengder, utfordrende gulv i Vulkanhallen.  Summen av dette blir gjerne belastningsskader, og ikke minst dårlige knær.  Derfor er Ola nå ute i påvente av en endelig dom over skadeomfang.  Det hører definitivt med til historien at Ola spilte en av sine beste kamper på seniornivå rett før han ble satt på sidelinjen med skader.  Hans to ord om Centrum er kort og godt «godt miljø» – noe han på alle mulige måter bidrar til selv.

Siste hjemmekamp i grunnserien i Vulkan!

Alle foto i saken: Annick Nielsen

….. og siste BLNO hjemmekamp i Vulkanhallen denne sesongen!

Og nettopp derfor tar vi en prat med Coach Jarl, som sier;

Så er det duket for siste hjemmekamp for sesongen i Vulkan.

Det har vært en ære å lede disse gutta i alle kampene, og ekstra spesielt på hjemmebane.

I klubben jeg vokste opp i, og enda vokser i. Jeg er så sykt takknemlig for alle dere som kommer og støtter oss! Vi hører dere, og dere må vite at dere er vår 6. mann på banen.

Vi håper dere har satt pris på underholdningen og spenningen vi har gitt dere.

Så til dere frivillige i klubben, vi er dypt takknemlige for jobben dere gjør. Fra å rigge, sitte i sektreteriat, filme, fotografere, stå i billett og steke vafler. Dere gjør det mulig for oss å spille kampene, og det setter vi veldig pris på.

Håper så mange som mulig tar turen til Vulkanhallen på lørdag, 16:00.

Frøya kommer på besøk, og dette blir mest sannsynlig en prewiev av kvartfinalen i sluttspillet.

Billetter kjøper du her: https://centrumtigers.ticketco.events/no/nb/e/centrumtigers__froeya_basket

Velkommen!

ÅRSMØTE

Årsmøte i Centrum Tigers!

Styret i Centrum Tigers innkaller til klubbens årsmøte, 26. mars 2026 kl. 1700 i Vulkanhallen.

Innkalling inkl vedlegg sendes alle medlemmer i Spond.

Fullstendig sakliste med alle saksdokumenter vil bli gjort tilgjengelig for medlemmene senest én uke før årsmøtet ved utsendelse i Spond.

For å ha stemmerett og kunne velges til verv må man ha vært medlem av Centrum Tigers IF i minst én måned, fylle minst 15 år i det kalenderåret årsmøtet avholdes, og ha gjort opp sine økonomiske forpliktelser til klubben. Alle medlemmer har uansett møterett, talerett og forslagsrett.

For mer informasjon om årsmøte samt regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv., se Centrum Tigers’ lov (vedlegges i Spond). Ved spørsmål som gjelder årsmøtet, kan styreleder Turid Skråmo kontaktes på epost: turidskrmo@yahoo.no.

 Velkommen!

Vi jakter prestasjoner!

Etter et surt ett-poengstap mot Bærum (75-74) i oktober, er vi klare for revansj!

Flere har kanskje observert at laget stilte uten bl.a Johan Flaa til start i kampen mot Kongsberg 4. januar. Han ble dessverre skadet i albuen i den siste av to tøffe kampene i Bergen før jul, mot Gimle og Fyllingen.

En god helg i Bergen, totalt sett, selv om det ikke ble resultatene vi ønsket oss. Vi taper mot serieleder med 11 poeng og mot Fyllingen med sifrene 88-82.

Dessuten var Oskar veldig uheldig i en juniorkamp på tampen av 2025, og har røket et korsbånd i kneet.

Vi gleder oss til å få dere tilbake, og ønsker god bedring!

En god nyhet, tross alt, er at Ruben Langerød nærmer seg retur etter en ryggskade. Vi gleder oss til å se deg på banen igjen!

Pål Berg sa det best etter søndagens tap mot Kongsberg. Vi må jakte prestasjoner; ikke resultater. Og da spesielt må vi jobbe med å finne oss selv uten Johan Flaa, som har vært super solid så langt i sesongen.

Det var surt å gå på et tap i første kamp for året, men vi ser det fra en annen vinkel. Vi er et helnorsk lag, med skade på en av vår solide topscorere. En spiller som før skaden skyter 82, 53 og 42%.

Vi taper mot et lag bl.a. bestående av en kroat, 3 amerikanere og en forsterkning i Sjølund.

Jarl ser fremover og både han, Pål og laget gleder seg til revansj mot Bærum, og vil se deg på tribunen!

Centrum Tigers – Bærum Basket 7. jan kl. 19:00

Billetter til kampen finner du her: https://centrumtigers.ticketco.events/no/nb/e/centrumtigers__baerum_basket

Alle som sjekker inn med billett til kveldens kamp, er med i trekningen av middag for to på Døgnvill Vulkan!

Velkommen!

«Barnestjernen»

Tekst: Pål Berg

Jeg har vært så heldig å kunne følge Leo (2007) på nært hold, men mitt første møte med familien Berbusmel var med Leos eldre bror Simon (2003). Og, la det være sagt – uttaket fra familiens genbank var nokså ujevnt fordelt: Simon fikk med seg mest fra mor og har nok følt at han var litt undersized som basketballspiller.  Leo plukket med seg mest fra far, og var tidlig stor for alderen.

Jeg husker godt treninger i Nadderudhallen der det var helt tydelig at Leo «eide» gulvet som yngre spiller, og det var helt åpenbart at han kunne spilt flere årsklasser opp.  Han var en del av «Vasileios-skolen» der resultater ofte betød mer enn prestasjonen og veien til resultatene. Kanskje ikke rart at Leo ble oppfattet som en smule cocky allerede i unge år: En kjepphøy kar som likevel kunne backe det med skills. 

Så møter jeg ham flere år senere på Centrum-treninger, og ser en helt annen personlighet og spillertype.  Han har beholdt fysikken, og vel så det, men evner også å se tilbake på tidligere år med en viss selvinnsikt.

– Jeg var nok ikke den som var lettest å like den gangen, er han ærlig nok til å innrømme.

Leo er eksplosiv, uredd med ekstremt god balanse i alle situasjoner på gulvet, og lar seg ikke skremme av tøffere motstand.  En uheldig overtråkk satte ham på sidelinjen en liten stund, men han kommer garantert sterkere tilbake. 

Veien til Centrum Tigers var ikke opplagt, og ble utløst av et 07-lag i EB85 som ramlet sammen.

– I mitt siste år med EB85 var det ikke tvil om at laget var i ferd med å rakne.  Jeg visste at Centrums 06-lag var sterkt – i tillegg til et BLNO-lag der jeg kan utvikle meg og lære mye. Valget var egentlig ganske enkelt

På mine første par treninger med Centrum Tigers ble jeg fortalt: Med Leo og Mats Selboe på treninger blir det ALDRI kjedelig.  Mye lyd, mye moro!

Foto: Annick Nielsen

LYKKE TIL MOT ARMENIA

Foto: Annick Nielsen

Søndag 30. november spiller Norge sin første kamp i pre-kvalifiseringsrunde 1 for EM i 2029.

Klokken 16:00 stiller landslaget opp med Armenia på motsatt banehalvdel. Norge har også Bulgaria i sitt gruppespill, og Armenia møtte Bulgaria torsdag 27. november, der Bulgaria vant med 10 poeng.

Kampen kan du se her: https://www.fiba.basketball/en/events/fiba-eurobasket-2029-pre-qualifiers/games/129407-ARM-NOR

Norge møter Bulgaria her hjemme i Norge, nærmere bestemt i Hønefoss Arena, 27. februar 2026.

Her kan du lese litt mer om spillerne, lagene og se oppsettet for prekvalifiseringen:

https://www.fiba.basketball/en/events/fiba-eurobasket-2029-pre-qualifiers

To av våre spillere er med på turen, og vi ønsker lykke til, til Mikkel, Marcus og resten av landslaget!

Heia Norge!

LYKKE TIL I KVALIFISERINGSHELGEN!

I år deltar Centrum med 3 lag i kvalifiseringen til NM, og disse er U19 Menn, U19 Kvinner og U16 Kvinner.

Allerede fredag braker det løs for U19 lagene, og vi ønsker spillere og støtteapparat lykke til med helgen!

De fortjener heiarop fra tribunen, og nedenfor finner du oppsettet, slik at du kan sette av tid til å se en kamp eller to i helgen.

Kampene spilles i Rykkinhallen, og her finner du oppsett og kamptidspunkt:

https://www.basket.no/siteassets/nbbf---dokumenter/u-nm/nbbf-u19nm-kvalifisering-ost-kampoppsett-20252.pdf

8 lag på herre- og damesiden skal videre til kvalifiseringshelg nr 2 i februar/mars. Fra kvalifiseringsrunde 2, går 5 herrelag og 6 damelag videre til selve NM-sluttspillet.

U16 spiller sin første kvalifiseringshelg på Apalløkka 19. – 21, desember.

LYKKE TIL TIGRE! ALLE VI ANDRE TIGRENE HEIER PÅ DERE!

JENTER 19 OG 1. DIVISJON!

Vi nærmer oss desember, og sjekker statusen litt for de eldste jentene i klubben, JU19 og 1K.

Ved sesongstart ble det klart at Ragnhild Riis og Eirik Ljostveit tok over som coacher for disse to gruppene, som trener sammen og «deler på» mange av de samme spillerne.

Det har vært god rekruttering til gruppen gjennom høsten, og blant annet har vi vært så heldige å få Julie McCarthy og Shiba Haji Ahmadi med oss.

Centrum har et unikt miljø i hallen på tvers av lagene, der alle er velkomne og stemningen er god.

Foto: Maja M. Stenerud

Med 25 jenter på treningene, er JU19/1K en spennende treningsgruppe med motiverte spillere fra 15 år til senior som ønsker å utvikle seg som basketballspillere og sammen skape et godt treningsmiljø. Det er fokus både på utvikling av individuelle spillere og å hente erfaringer og utfordringer i U19 serien og sikte mot gode resultater i 1. divisjon. 

Gruppen består av en god blanding av våre lokale jenter, internasjonale spillere med lang erfaring, norske spillere som har flyttet til byen og yngre spillere som tidligere har spilt for andre klubber, der lagene har blitt lagt ned. Denne kombinasjonen gjør gruppen til en spennende gruppe med stort utviklingspotensialet, der de mest erfarne bidrar med uvurderlig kunnskap og er flotte rollemodeller for de yngre som ønsker utvikling. 

Foto: Annick Nielsen

Coachene har i samråd med styret tydelige ambisjoner om best mulig resultat i 1K. En arena som for oss skal utvikle de yngre spillerne og ledes av de erfarne spillerne på laget. J19 spiller etter de samme prinsippene som på 1K, men her er fokuset på utvikling da spillerne er født i 2011 og eldre. Et mål for sesongen for J19 er å spille oss inn i våre systemer, komme oss til U19 NM og fortsette å produsere aktuelle spillere for ungdoms-landslagene. 

Pr i dag ligger 1K på en suveren førsteplass i sin serie med 5 av 5 seire, og JU19 på en 6.plass i sin.  Her går det altså etter planen!

Førstkommende helg står første kvalifiseringshelg for JU19 NM for døren, og vi ønsker de lykke til på parketten!

Go Tigers!

FOR EN UKE!

Foto: Annick Nielsen

Tekst: Centrum Tigers

Det har vært travelt for herrene våre den siste tiden, - på 4 uker har de spilt 8 kamper, og søndag 16. november møter de Nidaros hjemme før de torsdag reiser til Tønsberg. Etter kampen mot TNYT Towers venter det en liten pause frem til 13. og 14. desember, når de reiser til Bergen for å møte Fyllingen og Gimle. Deretter blir det juleferie fra kamper, før de igjen setter nesa mot Kongsberg den 4. januar.

Etter Fyllingen-kampen sier coach Jarl;

- Endelig fikk vi revansje for tapet i åpningshelgen vår i Bergen, og slo Fyllingen 93-87. Gutta hadde en bra uke med trening før møtet med Fyllingen, og jeg synes de hevet bunnivået sitt. Dette slet vi med tidligere i sesongen. Laget fikk en trøkk når Ruben skadet ryggen etter en dunk på trening, og Mikkel tråkka over samme kvelden. Det ble spennende å se hvordan laget responderte når de gikk inn en slik kamp uten en av kapteinene og PG sin, og vi vil rose de yngre spillerne som alle hadde gode bidrag.

Hva kan man si? Kapteinen og bautaen vår, Johannes Dolven, med fantastiske 33 poeng, 5 returer og 5 assists! For en spiller! Det er det ikke bare vi som synes – se her: https://www.eurobasket.com/Norway/news/967667/Best-players-of-Norwegian-BLNO-round-8 .

Og Jarl fortsetter,

Jevnt over presterer gutta bra, og har virkelig funnet hverandre i forsvar, og vi blir bedre for hver gang. Benken vår er også av ypperste klasse! Den energien og entusiasmen! En slik benk kan fort definere hva et lag er, og der føler jeg vi bare blir bedre og bedre. Det handler om laget, ikke egne prestasjoner og egne minutter. Jeg er både heldig med så mange gode og sultne spillere, men det er også et luksusproblem når man skal ta ut 12 spillere til kamp. Selv om jeg forventer noen skal være skuffa, er det ingen som lar det gå utover treninger, miljøet innad i laget og den generelle gode garderoben vi har.

Uken fortsatte, og torsdag tok laget turen til Kongsberg, der de måtte se se slått av Kongsberg Miners med sifrenen 90-73, i en kamp der tigrene lenge holdt godt følge og det var veldig lenge en svært spennende kamp!

Etter en skikkelig opptur mot fyllingen, hadde vi sett frem mot toppkampen mot Kongsberg. Dessverre gikk det ikke vår vei, og selv om mange faktorer spiller inn, kan vi ikke gjøre annet enn å skylde på oss selv. Nå ser vi frem til en hjemmekamp igjen, hvor Nidaros står på motsatt side. Nidaros som er forsterket siden sist, avslutter coachen vår.

Lykke til på søndag mot Nidaros!

Søndag 16. november

Klokken 16:00

Vulkanhallen

Billetter: https://centrumtigers.ticketco.events/no/nb/e/centrum-nidaros

Et fyrverkeri av følelser

Tekst: Pål Berg 

Foto: Annick Nielsen og privat

Jarl het han, og kanskje gråt han ikke da han ble født.  Men jeg tør vedde ganske mye på at det må ha vært aktive første år for foreldrene. Jarl (og jeg) spøker tidvis om ADHD, og Jarl pleier å si at det finnes flere bokstaver i alfabetet som kan være med på å forklare hvem han er.

Vi har vært gjensidig forbannet på hverandre.  Jarl var realt pissed i sesongen 2013/14. Bærum og Centrum var den gangen de to toneangivende juniorlagene, og vi slo oppskriftsmessig alle de andre. Seriemesterskapet kokte ned til det siste innbyrdes møtet: Bærum leder med 6-8 poeng inn i sluttminuttet, og presser fullbane.  Jarl sier til sine spillere at de skal sprette ballen tiden ut, men Bærum presser likevel, til Jarls store irritasjon. Og vinner kampen med 12 poeng … og seriemesterskapet med 1 poeng på innbyrdes oppgjør.  Jarl skjønner ikke før senere at hele poenget var å vinne med 12.  I mellomtiden har han rukket å melde ganske kraftig og ulekkert til Bærum og meg (men tekstet en unnskyldning i bakkant). Det hører med til historien at Centrum fikk revansj da de vant NM-finalen i 2014.

Vi skrur tiden frem til sesongen vi hadde U16-landslaget (05) sammen. Vi gjorde et hederlig forsøk på å levere seriøs satsing med en bra gjeng, men vi tok oss også tid til mer enn basketball.  Vi tok med laget til svømmehallen på Rud, og hadde samtidig avtalt fysiotimer med spillere som hadde vondter og skader. Jeg ventet i bilen på en av «pasientene» – han kom aldri: Jarl mente det var smart og moro å stripse sammen flere skopar; de var umulig å få fra hverandre uten saks. Vi kom for sent til timen, og Jarl forstod heldigvis at det var smartest å  holde igjen de verste ablegøyene resten av 05-tiden.

Senere er det blitt mange “bolle- og kaffemøter” på St.Hanshaugen. Vi har snakket fag og familie og mye GPP (generelt pisspreik), og har opparbeidet en gjensidig respekt for hverandre.  Jeg var en slags mentor/rådgiver/korrekturleser på hovedoppgaven for Jarl i trenerutdanningen, og vi kaster ofte baller om basketball. Jeg likte Jarl anno 2014, men jeg respekterer ham på en helt annen måte i 2025.

Jarl er proff til fingerspissene, men har heldigvis beholdt mye av galskapen.  Han går 100% opp i det han gjør, og det er lett å se at han stortrives med Centrum 25/26.

Jarl er kunnskapsrik, kreativ, omsorgsfull og varm – egenskaper jeg verdsetter høyt.  Når jeg har takket ja til å være “sidekick” for Jarl denne sesongen, handler det først og fremst om ham, men jeg innrømmer gjerne at det er innmari givende å oppleve dette laget formet i Jarls ånd.

Vi operer litt som “good guy, bad guy”.  Jarl tenker alltid at alt kan bli bedre - jeg forsøker å sette ting i perspektiv.  Summen blir kanskje helt OK. 

En bauta i Vulkanhallen…

Tekst: Pål Berg

Dette er historien om Johannes. Som begynte som fotballspiller, men som senere har gått gradene i basketball. Fra Bygdøy til EB85. Videre til Bærum Basket, Drake University, Barry University, Fjölnir (Island) og nå Centrum Tigers.

Som for de fleste smågutter startet han med fotball før han begynte på skolen.  Sammen med jevnaldrende opplevde de både oppturer og nedturer på fotballbanen. Han var ganske god, og etterhvert ble han også større enn de andre på laget – og også større enn motstanderne.

Da han var 12 år prøvde han basketball for første gang, men fotball forble fortsatt førstevalget – han spilte jo på et godt lag.

Som 13-åring spilte laget hans hjemmekamp. Han var både høyere og kraftigere enn de andre spillerne. Motstanderens trener var av den hissige typen; en av disse foreldretrenerne som altfor ofte lar følelsene løpe av med seg.

Treneren mislikte tydeligvis at laget hans ble offer for en storvokst kar som var både god og fysisk sterk, og ropte høyt:

«Se å få den gorillaen av banen»!

Alle hørte dette. Spilleren hørte det, og det gjorde vondt. Han ble så lei seg at han gikk av banen, rett hjem og låste seg inne. Han sa fra at han aldri skulle spille fotball mer, og la bort fotballskoene for godt.

Heldigvis var han allerede i gang med basketball, skiftet fokus og så seg ikke tilbake. Episoden satte spor i flere år.

Hvem dette er?

Johannes Dolven.

En stor mann på alle mulige måter. En myk og omsorgsfull kar som endelig og heldigvis opplever suksess i en idrett som har visst å ta vare på ham. Like godt som han tar vare på dem han spiller sammen med.

Jeg hørte «gorillahistorien» for første gang for flere år siden, da Johannes skiftet beite fra Bygdøy til EB85. Det var nyttig og lærerikt.  Kanskje særlig for sånne som meg som flabber i vei, og slenger meldinger i øst og vest. Gad vite hvor mange jeg har såret med lite gjennomtenkte kommentarer.

Historien om Johannes har fått meg til å tenke. Og jeg tenker definitivt mitt de gangene jeg hører foreldre slenge dritt fra tribunen og når motspillere har et eller annet de må fortelle om «morra di’». Det foregår i alle aldersklasser, og sannsynligvis i alle idretter.

Jeg tenker på det på egne treninger med laget. Jeg forstår bedre nå at det er sårt å være liten når du håper å bli større.  Og det kan være minst like sårt å være størst når du føler deg klossete og ukoordinert.

Johannes beskrives som godgutt. Alltid blid. Alltid punktlig. Han bryr seg alltid om lagkameratene sine og alle rundt laget. I et intervju med basket.no sier han:

Foto: Annick Nielsen

– Det er mye fra jobb og basket som går hånd i hånd. Det er disiplin og struktur. Overholde frister og tidspunkter, og disponere tiden sin godt. Men det viktigste er kanskje det å samarbeide. Løse problemer sammen, det liker jeg aller best. Enten det er på banen eller på jobb, sier han.
Om rollen som lagspiller:
– Jeg har levd i dette økosystemet, i rutinene, i prinsippene i dette laget i mange år. Jeg kan det godt og er en trygg medspiller som vet hva jeg skal gjøre. Jeg er stolt over å ha vært med å bygge det opp over tid. Det blir enklere for nye yngre spillere å komme inn, fordi strukturen er så sterk, sier han om rollen sin på laget. På et hvert lag.  Nå er det Centrum som nyter godt av hans kvaliteter på banen, men vel så viktig – hans kvaliteter som person og menneske.

100% solid

Tekst: Pål Berg

«Du har for dårlig bue på skuddet ditt», sier jeg. 

Vunnet NM finalen for andre år på rad, med Gimle!

Litt på spøk, men litt seriøst også.

Men Mikkel Kolstad gir svar på tiltale. Svisj! Booom!! Gang på gang.

Og det er egentlig umulig å mene noe om skuddteknikk og -avlevering; tallenes tale er klar. Denne sesongen er Mikkel pr.dato best i BLNO fra 3-poengslinjen av skyttere som har fått av gårde mer enn 25 skudd (21/44=48%).

Fra tiden på college, for Nova Southeastern i NCAA DII, skjøt han best i sesongen 2019/20.  Best på laget.  Best i Florida, og også best i USA, (inkludert DI-lag).  Det hører med til historien at da motstanderne fikk øynene opp for Mikkel fra Norge, ble arbeidsforholdene verre: Han fikk frimerke fra første til siste sekund, og antall forsøk ble færre.

Så kunne man bli fristet til å tro at Mikkel ville blitt høy på seg selv etter årene i USA.  Spillere med sånne kvaliteter takler ikke alltid å beholde beina trygt plantet. Men Mikkel har aldri vært en mann av store ord.  Snarere tvert imot. «Silent sniper» høres kanskje ikke helt bra ut i en turbulent og farlig verden, men på basketballbanen funker det helt fint.

Jeg føler å ha kjent Mikkel et helt liv, men det er langt fra tilfelle. Faktum er at jeg i et forvirret øyeblikk som U-landslagstrener kom i skade for å kappe ham for mange år siden.  Der og da mente jeg det var riktig. I ettertid har jeg forstått at det var en helt håpløs avgjørelse; såpass håpløs at det ville vært naturlig å høre ett og annet fra ham i bakkant.  Men nei, det eneste jeg hørte var at det var en inspirasjon til å levere enda bedre til året etter.

Mikkel er kort og godt hel ved i tillegg til å være en multikunstner. 

På banen? Ja, og det er dokumentert. 

Som musiker? Ja, jeg besøkte ham i Augusta 2016/17 og fikk høre det han syslet med musikalsk.

Som ballkunstner og jonglør? Ja, og jeg har invitert ham flere ganger som instruktør på camper.

Så var det neppe krystallklart at det skulle bli Centrum denne sesongen. Valget kunne lett ha falt på moderklubben Gimle, og han kunne like gjerne valgt å ta et hvileår for å fokusere 100% på studier.

Men det ble heldigvis Vulkanhallen, det ble en sesong som nestor og kvalitetsgarantist.  Når «ungsauene» tar av, er det godt å ha en veteran med seg på laget. Mikkel er 100% solid!

Mikkels karriere:

Gimle Basket

Augusta, Georgia (16/17, 17/18)

NSU, Florida 18/19 og 19/20

CAB Madeira 20/21

Gimle

Centrum fra 24/25

Vanskelige å møte på hjemmebane!

Foto: Annick Nielsen

Etter fem spilte kamper i grunnserien, tre av tre seire på hjemmebane, en deilig annenplass på tabellen, skal vi igjen ut i kamp. Nærmere bestemt allerede i ettermiddag, kun 48 timer etter forrige hjemmekamp, ønsker vi Asker Aliens velkommen til Tigerhulen.

Coach Jespersen, er glad og stole etter Rosa sløyfekampen sist torsdag:-

Vi forblir ubeseiret på hjemmebane og går opp på 2 plass i Rosa sløyfe kampen.

En utrolig morsom kamp og spille, og stolt over gutta i rosa. Vi viser at uansett kjønn kan man støtte en god sak.

Spillemessig synes jeg igjen vi er for slappe defensivt, vi snitter på å 84 poeng mot oss på hjemmebane, og det skal vi ikke være fornøyde med. Muligens kan det handle litt om motivasjon i forhold til motstandere, men i bunn er det ikke godt nok. Offensivt scorer vi igjen over 100 poeng på hjemmebane, noe som viser de tydelige offensive kvalitetene laget har. Med 6 spillere i double digits!

I ettermiddag står Asker på motsatt banehalvdel. Vi har vært veldig tydelig på oppgaver,  og satt oss noen direkte mål inn mot kampen i dag. Ballen skal beveges kjappere, og vi må ville løpe gulvet sammen, og dele den. Ruben hadde en veldig fin kamp sist, med 15 poeng på 12 minutter. Kanskje med vel mye energi, og ble feilet ut.

Vil benytte anledningen til å takke de frivillige på BLNO kampene, dere gjør en super innsats!

Og sist, men ikke minst; Til de av dere som ikke har sett auksjonen vår; gå inn og by på ligaens KULESTE rosa oppvarmings t-skjorter!

Auksjonen er åpen frem til kl. 1800 i kveld!

Her finner du den: https://centrumsdraktauksj.wixsite.com/centrums-rosa-sl/auksjonen

Foto: Annick Nielsen

Kampen om Oslo

Som vanlig før en kamp, har vi snakket litt med coach Jespersen, og hørt hva han tenker inn mot byderbyet i kveld, og han sier;

Fra tiden som spiller, prøvde jeg alltid å hause opp disse kampene.

Husker jo hvor gøy det var som tilskuer på Vålerenga-Lyn kampene, hatoppgjør.

Nå er basket fortsatt så «lite», og alle kjenner alle. Og «hater» er et såpass sterkt ord. Allikevel;- det å være best i byen skal bety noe, og det håper jeg at gutta føler selv!

Vi er storebror, vi er OSLO.

Foto: Annick Nielsen

Av og til er noe større enn idrett

I kveld stiller hele laget i rosa shooting shirts og gutta skal støtte rosa sløyfe aksjonen.

Disse trøyene auksjoneres bort!

Auksjonen er i gang og avsluttes førstkommende lørdag 18. oktober kl. 1800.

Jarl fortsetter;

For meg personlig, treffer denne saken rett i hjertet, og det betyr mye for meg. Det å få høre at noen du elsker så høyt har fått kreft, setter deg i et sjokk. Denne beskjeden fikk jeg for syv måneder siden, og da tenkte jeg det verste med en gang.

Men nå…..

Min kone er akkurat ferdig med seks måneder med cellegift, og skal opereres neste uke. Håpet er jo at «vi» skal gå inn i 2026 kreftfrie, noe prognosene tilsier.

Takket være aksjoner som Rosa sløyfe, har forskningen på brystkreft kommet kjempelangt og det har vi veldig lyst til å bidra med.

Jarl avslutter med; Kan ikke DU by på en av våre oppvarmingstrøyer da?

Flere av Norges dyktige forskere på området, har mottatt midler til sin banebrytende forskning, nettopp fra Rosa sløyfeaksjonen.

Vi håper vi kan være med og gjøre litt, for å bidra i den store sammenhengen!

De rosa shooting shirtsene er helt unike, og laget kun til akkurat denne kampen.

Her finner du mer informasjon om auksjonen, og du kan også by på en eller flere av oppvarmingstrøyene!

https://centrumsdraktauksj.wixsite.com/centrums-rosa-sl/auksjonen

Foto: Annick Nielsen